Romaner

 

 

 

 

Uten dekning

2013

 

Jeg brekker av en stilk.

Blomstene er kalde.

"Hva skal du med dem, Kari?"

"De er pene."

"Revebjeller er giftige, altså!"

 

Bredden på den andre sida.

Blyanttegna.

Som om noen har gjort konturen utydelig.

Med vilje.


Forlagets omtale:

Lise Knudsen demonstrerer i sin nyeste roman Uten dekning en imponerende kontroll over form og innhold. Forfatteren har gitt seg sjøl svært stramme rammer, og har innafor disse skapt en fortelling som beveger seg i landskapet mellom poesi og prosa, fantasi og virkelighet, fortid og nåtid. Med knappe, presise setninger maner hun fram stemning og grålysning, en sårbar familie og mennesker som på hvert sitt vis forsøker å leve igjen. Kompleksiteten i komposisjonen gjenspeiler hovedpersonens kvaler, og gjennom henne blir romanen en inngang til noe langt større. 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med plekter i lomma
2008

Det gjelder å finne det perfekte bandnavnet. Få til en skikkelig vreng. Slå an de rette grepa. I hvert fall er det sånn for Juni. Vi følger henne og bandet i Bragernes. Tre gutter og to jenter - hvor særlig Juni utmerker seg med talent. Inni seg bærer hun på en stor og farlig drøm om å bli en berømt gitarist. Med plekter i lomma er en tøff skildring om en som vil og kan, men som likevel ikke helt vet om hun har funnet fram til et skikkelig fotfeste, verken i vennekretsen, familien eller musikken.

 

 

Om "Med plekter i lomma" skriver Heidi Sævareid i 2008 på www.barnebokkritikk.no:

 

Lise Knudsen + musikk = ungdomsroman! Forfatteren er både komponist og musiker, og har i de siste to bøkene plassert unge musikere i sentrum. (...)

 

Med plekter i lomma har en ryddig komposisjon som samtidig fenger, ikke ulikt en god rockelåt – eller en Mozart-sonate. Knudsen, som nylig fikk ”Språklig samlings litteraturpris”, bruker et konsekvent og stilsikkert Drammensmål, og krydrer med poengterte, poetiske bilder. Handlingen er lett å følge, full av symboler og frempek.

 

Les hele anmeldelsen her.

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Die schwarzen Flügel
2008

Die schwarzen Flügel er den tyske utgaven av Svarte vinger.

(Baumhaus Verlag 2008)

 

Utdrag fra en tysk anmeldelse:

 

Eine Hommage an die Musik

 

Die schwarzen Flügel ist eine Hommage an die Musik, darfür sorgt nicht nur die Aufmachung der Kapitel unter den Titeln bekannter Klavierstücke. Durch die Figur Dea öffnet sich dem Leser die Faszination der Musik. Er erlebt mit, wie sie auf den Schwingen ihres Flügels davonfliegt und frei ist.

 

Die junge Seite des Nordbayerischen Kuriers - 2008

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Svarte vinger
2007

 

Når Dea spiller, når det er på det aller beste, mister hun seg selv.
Da blir hun ett med musikken. Da er livet hennes komplett.
Men det er ikke mange som forstår denne hengivelsen. Og Dea kjemper.
Hun vet hva hun vil, men er hun sterk nok til å stå imot all den snusfornuften hun er omringet av?
Bare det å få øvd nok til den store konserten, er en utfordring uten sidestykke.
Makter hun å stå imot morens jernvilje, farens tafatthet og venninnens anklager? Og kan hun bære sine egne følelser?

 

 

Om "Svarte vinger" skriver Kristin Ørjaseter i 2007 på www.barnebokkritikk.no:

 

(...) Svarte vinger er en sjelden roman. Den handler om angsten for å falle, som musiker og som menneske, men selv ligger den superstøtt i svevet fordi den er båret oppe av en gjennomført vilje og evne til å forene musikalske og litterære elementer. Det er blitt et svært vellykket møte mellom kunstarter.

 

Les hele anmeldelsen her.

 

 

Berit Kobro i VG gir terningkast 5 og skriver følgende:

 

Lilje på søppelhaugen

Lise Knudsen har begått en nydelig liten bok, "Svarte vinger", om nittenårige Dea, lynende intelligent, følsomt skolelys med hete musikerdrømmer.
I et sterkt, sensitivt språk skildrer hun et ungt menneske midt i en frigjøringsprosess fra mor og far og med en sult etter musikk like betvingende som behovet for mat og drikke.

 

Les hele anmeldelsen her.

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Maskespill
2005

 

Aleine.
Det er det vi er. Alle sammen.
Og så later vi som om ikke.

 

Benedikte ser i taket.

 

Så vi finner noen. Noen å være sammen med. Så det ikke kjennes så ensomt. Så vi glemmer at vi er aleine. Så vi glemmer at vi skal dø. Det er derfor mennesker forelsker seg. Det er et slags hukommelsestap.

 

Men hun er i hvert fall ikke forelska. Ikke i noen.

 

 

Om "Maskespill" skriver Morten Haugen i 2006 i Adresseavisen:

 

Masker, savn og skap
Dyktig forfatter om generasjoner med kvinneliv

 

Dette er en fortelling om tre generasjoner med kvinners ensomhet. Benedicte er 14 og bor med mor og storesøster i mormorhuset. Foreldrene er nyskilt, og faren er fraværende på flere måter. Benedicte overses av storesøsteren og manipuleres av ei "venninne". Moren er melankolsk over et havarert ekteskap og mormorens nylige død. Og etterhvert blir mor og Benedicte gjennom dagbokfunn kjent med mormors underlige, ensomme historie - og med morfars hemmelighet. Inn i dette kommer også Benedictes egen forelskelse.

 

Det er blitt en interessant, sterk roman med en gjennomgående interesse for tall og tallkombinasjoners betydning. Mormors historie er den mest unike delen. Språket i boka er holdt i en poetisk tone som kan ergre noen, men som vil oppleves som en bonus for den rette leseren: "Å forelske seg skulle være som å åpne de doble stuedørene en tidlig morgen midt på sommeren."

 

Dette er Lise Knudsens åttende bok for barn/ungdom. Steg for steg har hun blitt en forfatter å merke seg. Riktignok har hun noen omstendigheter mot seg, siden hun verken spiller rock, poserer med sverd eller har vært hos Skavlan, men hvis det er noen rettferdighet i verden så bør denne forfatteren finne fram til stadig flere lesere, og nomineres til Brage og andre priser.


 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Novemberlys
1994

«Den korte dagen visker seg langsomt ut. Novemberlysets grå skumring holder rundt mørke menneskeskikkelser. Over fjellene i sør ligger en dam av gull, glødende mot svarte konturer av mjuke fjellrygger, omfavnet av gråmelert himmelstoff.»

 

I dette tidlige vinterlandskapet går Anne omkring og kjemper med et sug. Et sug fra fortida, fra den åpne råka i isen og fra dette nye, hete, som begynner som et varmt pust - og blir Aslak. Og Anne blir «kvinne», blir tradisjon og ansvar, blir til en reise gjennom tid og kjærlighet.

 

 

Om ”Novemberlys” skriver Bror von Krogh i 1994 i Laagendalsposten:

 

Innsiktsfull og troverdig bok

 

At boka tar tak i leseren skyldes at Lise Knudsen er en språkøkonom – med et konsist, nesten tilhugget språk lar hun oss ta del i Annes liv og tanker. ”Novemberlys” er ei ungdomsbok som ikke lefler med leseren, men holder ham ettertenksomt fast i grepet til siste side.

 

 

 

 

 

 

Lise Knudsen

 

 

 

 

 

Siste utgivelse:

 

 

 

Uten dekning

 

 

 

Priser:

 

2009

Årets Fylkeskunstner i Buskerud

 

2007

Språklig Samlings Litteraturpris