|
Ungdomsromaner
 El Dorado
2009
Linn snur seg brått. Der er den lyden igjen. Hun kikker opp på skiltet over døra. "Den glade hane", står det, men døra er stengt og alt er stille. Altfor stille. Hele gården ligger i halvmørket, hviler. Hun skulle aldri ha reist hit, skulle aldri ha latt seg friste til å tjene penger på å jobbe for onkel Albert. Kommer de for å ta henne også, eller har Petter klart å lure dem?"
El Dorado handler om svindel og svik, drømmer og angst. "Den glade hane" viser ikke sitt rette ansikt før alt er avslørt.
Om "El Dorado" skriver Camilla Sørbye i 2009 i Drammens Tidende blant annet:
Forfatteren har et godt grep om innhold og spenningskurve. Boken har det som skal til av familiekompleksitet, gryende seksualitet og detektivarbeid for å skape spenning på flere plan. Flere temaer blir berørt, som svindel, svik, ærlighet, mot og drømmer. Stilen er muntlig og variert, og godt tilpasset barn i alderen åtte til tolv år.
 Med plekter i lomma
2008
Det gjelder å finne det perfekte bandnavnet. Få til en skikkelig vreng. Slå an de rette grepa. I hvert fall er det sånn for Juni. Vi følger henne og bandet i Bragernes. Tre gutter og to jenter - hvor særlig Juni utmerker seg med talent. Inni seg bærer hun på en stor og farlig drøm om å bli en berømt gitarist. Med plekter i lomma er en tøff skildring om en som vil og kan, men som likevel ikke helt vet om hun har funnet fram til et skikkelig fotfeste, verken i vennekretsen, familien eller musikken.
Om "Med plekter i lomma" skriver Heidi Sævareid i 2008 på www.barnebokkritikk.no:
Lise Knudsen + musikk = ungdomsroman! Forfatteren er både komponist og musiker, og har i de siste to bøkene plassert unge musikere i sentrum. (...)
Med plekter i lomma har en ryddig komposisjon som samtidig fenger, ikke ulikt en god rockelåt – eller en Mozart-sonate. Knudsen, som nylig fikk ”Språklig samlings litteraturpris”, bruker et konsekvent og stilsikkert Drammensmål, og krydrer med poengterte, poetiske bilder. Handlingen er lett å følge, full av symboler og frempek.
Les hele anmeldelsen her.
 Die schwarzen Flügel
2008
Die schwarzen Flügel er den tyske utgaven av Svarte vinger.
(Baumhaus Verlag 2008)
Utdrag fra en tysk anmeldelse:
Eine Hommage an die Musik
Die schwarzen Flügel ist eine Hommage an die Musik, darfür sorgt nicht nur die Aufmachung der Kapitel unter den Titeln bekannter Klavierstücke. Durch die Figur Dea öffnet sich dem Leser die Faszination der Musik. Er erlebt mit, wie sie auf den Schwingen ihres Flügels davonfliegt und frei ist.
Die junge Seite des Nordbayerischen Kuriers - 2008
 Svarte vinger
2007
Når Dea spiller, når det er på det aller beste, mister hun seg selv.
Da blir hun ett med musikken. Da er livet hennes komplett.
Men det er ikke mange som forstår denne hengivelsen. Og Dea kjemper.
Hun vet hva hun vil, men er hun sterk nok til å stå imot all den snusfornuften hun er omringet av?
Bare det å få øvd nok til den store konserten, er en utfordring uten sidestykke.
Makter hun å stå imot morens jernvilje, farens tafatthet og venninnens anklager? Og kan hun bære sine egne følelser?
Om "Svarte vinger" skriver Kristin Ørjaseter i 2007 på www.barnebokkritikk.no:
(...) Svarte vinger er en sjelden roman. Den handler om angsten for å falle, som musiker og som menneske, men selv ligger den superstøtt i svevet fordi den er båret oppe av en gjennomført vilje og evne til å forene musikalske og litterære elementer. Det er blitt et svært vellykket møte mellom kunstarter.
Les hele anmeldelsen her.
Berit Kobro i VG gir terningkast 5 og skriver følgende:
Lilje på søppelhaugen
Lise Knudsen har begått en nydelig liten bok, "Svarte vinger", om nittenårige Dea, lynende intelligent, følsomt skolelys med hete musikerdrømmer.
I et sterkt, sensitivt språk skildrer hun et ungt menneske midt i en frigjøringsprosess fra mor og far og med en sult etter musikk like betvingende som behovet for mat og drikke.
Les hele anmeldelsen her.
 Maskespill
2005
Aleine.
Det er det vi er. Alle sammen.
Og så later vi som om ikke.
Benedikte ser i taket.
Så vi finner noen. Noen å være sammen med. Så det ikke kjennes så ensomt. Så vi glemmer at vi er aleine.
Så vi glemmer at vi skal dø.
Det er derfor mennesker forelsker seg.
Det er et slags hukommelsestap.
Men hun er i hvert fall ikke forelska. Ikke i noen.
Om "Maskespill" skriver Morten Haugen i 2006 i Adresseavisen:
Masker, savn og skap
Dyktig forfatter om generasjoner med kvinneliv
Dette er en fortelling om tre generasjoner med kvinners ensomhet. Benedicte er 14 og bor med mor og storesøster i mormorhuset. Foreldrene er nyskilt, og faren er fraværende på flere måter. Benedicte overses av storesøsteren og manipuleres av ei "venninne". Moren er melankolsk over et havarert ekteskap og mormorens nylige død. Og etterhvert blir mor og Benedicte gjennom dagbokfunn kjent med mormors underlige, ensomme historie - og med morfars hemmelighet. Inn i dette kommer også Benedictes egen forelskelse.
Det er blitt en interessant, sterk roman med en gjennomgående interesse for tall og tallkombinasjoners betydning. Mormors historie er den mest unike delen. Språket i boka er holdt i en poetisk tone som kan ergre noen, men som vil oppleves som en bonus for den rette leseren: "Å forelske seg skulle være som å åpne de doble stuedørene en tidlig morgen midt på sommeren."
Dette er Lise Knudsens åttende bok for barn/ungdom. Steg for steg har hun blitt en forfatter å merke seg. Riktignok har hun noen omstendigheter mot seg, siden hun verken spiller rock, poserer med sverd eller har vært hos Skavlan, men hvis det er noen rettferdighet i verden så bør denne forfatteren finne fram til stadig flere lesere, og nomineres til Brage og andre priser.
 Spindelvev
2004
Idunn skal for alltid huske disse sommerdagene. Dager fylt av rare og fremmede følelser, forbudte tanker, og ikke minst møtet med de nye hyttenaboene Herman og Sebastian.
Hva er det med den mørke og farlige Sebastian, som hun bare så vidt tør å se på? Horfor kan hun ikke holde seg til den hyggelige og snille lillebroren hans, Herman?
For med Herman kan hun snakke om alt. Tror hun.
Men etter hvert viser det seg at det aller vanskeligste, det aller farligste - det har ikke Herman kunnet fortelle til noen ...
Om ”Spindelvev” skriver Morten Haugen i 2004 på www.barnebokkritikk.no:
”Spindelvev” er et poengtert kammerspill for fem. På én hytte Idunn og mormor, og på nabohytta Herman, storebroren Sebastian og faren Sigurd. Herman og Idunn er jevngamle og finner tonen da de møtes. Men Idunn nøler litt, for storebroren virker kjekkere. Så viser det seg at sjarmøren Sebastian har rusproblemer, og sliter med sorg over foreldrenes skilsmisse. Sorgen gjør ham aggressiv overfor broren, foreldrene og deres nye kjærester. ”Hvordan går det an å være så pen og så slem på samme tid?” tenker Idunn.
Selv om femkantdramaet er hovedtema er det mer. Den første menstruasjonen, møtet med den fulle mannen sankthansaften, badedrakten som er blitt for liten over brystene er også deler av Idunns overgangsdager inn i puberteten.
Knudsen har gjort et klokt grep ved å la Idunns mormor og Hermans far innlede et forhold. På den måten blir forholdet nært og problematisk for guttene, mens Idunn vinner fortrolighet til mormor og et rom for refleksjon.
Det er trykkfeil på bokryggen, og selv om omslaget gir mening for den som har lest boka, vil det neppe trekke flere lesere. Det er synd, for dette er en barneroman som er sympatisk, godt skrevet og som dertil har et relevant tema lett presentert. Lise Knudsen har hatt suksess med de fire bøkene om Maria, og har uten store fakter funnet sin plass i barnebokhyllene. Der står hun støtt, og skriver gode bøker som det er en glede å lese og å anbefale.
 Novemberlys
1994
«Den korte dagen visker seg langsomt ut. Novemberlysets grå skumring holder rundt mørke menneskeskikkelser. Over fjellene i sør ligger en dam av gull, glødende mot svarte konturer av mjuke fjellrygger, omfavnet av gråmelert himmelstoff.»
I dette tidlige vinterlandskapet går Anne omkring og kjemper med et sug. Et sug fra fortida, fra den åpne råka i isen og fra dette nye, hete, som begynner som et varmt pust - og blir Aslak. Og Anne blir «kvinne», blir tradisjon og ansvar, blir til en reise gjennom tid og kjærlighet.
Om ”Novemberlys” skriver Bror von Krogh i 1994 i Laagendalsposten:
Innsiktsfull og troverdig bok
At boka tar tak i leseren skyldes at Lise Knudsen er en språkøkonom – med et konsist, nesten tilhugget språk lar hun oss ta del i Annes liv og tanker. ”Novemberlys” er ei ungdomsbok som ikke lefler med leseren, men holder ham ettertenksomt fast i grepet til siste side.
|
|
Lise Knudsen
Siste utgivelse:
Priser:
2009
Årets Fylkeskunstner i Buskerud
2007
Språklig Samlings Litteraturpris |